Science fiction står som en av de mest omfattende sjangrene som er tilgjengelige, og tilbyr intellektuelt utfordrende fortellinger, intrikate verdensbygging og dype filosofiske undersøkelser sett gjennom perspektivet til kosmisk utforskning. Imidlertid er flere av de fineste sci-fi-seriene i historien avhengige av villedende enkle premisser, forankret av et kjernemål eller hovedperson som driver handlingen. De mest fremragende sci-fi-hovedpersonene har ikke bare vært sentrale for deres respektive seriers triumf, men har også opprettholdt publikumsinteressen i flere tiår – en bragd som er langt fra enkel å oppnå.
Mens Leeloo fra *The Fifth Element*, Ellen Ripley fra *Alien* og Neo fra *The Matrix* er visuelt slående og fengslende figurer, utgjør denne distinksjonen et hinder for andre fremtredende sci-fi-hovedpersoner. I mange ikoniske sci-fi-filmer deler hovedrollene ofte et lignende utseende, ofte kledd i romdrakter eller militærantrekk, et fellestrekk når sjangeren smelter sammen med actionelementer. Denne likheten understreker det kritiske behovet for minneverdige leads som er lett gjenkjennelige, en kvalitet som krever en skuespiller som er i stand til å skille seg ut fra mengden.
Tallrike actionstjerner har også blitt stifter i sci-fi-sjangeren, og Alan Ritchsons nyeste film ser ut til å følge en lignende bane, og potensielt lansere en franchise som fungerer som Netflixs motstykke til *Alien* hvis den utføres effektivt. *War Machine* sentrerer seg om karakter 81, en kamphard veteran som minner om Jack Reacher, hvis ambisjon om å verve seg til Rangers fører ham på en straffende odyssé. Reisen blir dødelig når han og troppen hans blir forfulgt av en mystisk, tilsynelatende uforgjengelig romvesenrobot. *War Machine* har dukket opp som en av Netflix sine best presterende titler, en suksess som har utløst en spennende ny oppdatering.
Den offisielle tittelen til *War Machine 2* befester statusen som Netflixs rival til *Alien
War Machine har fått grønt lys for en oppfølging, en utvikling som knapt hever øyenbrynene gitt at sci-fi actionthrilleren rangerer som Netflixs niende mest sette film noensinne. Detaljene om den kommende delen – offisielt kalt War Machines – er fortsatt få, men selve navnet signaliserer en trussel i større skala og gjenspeiler formelen til en av kinoens mest ikoniske sci-fi-sagaer. Alien-serien sentrerer om væpnede styrker mot Xenomorph, og sammenligningen med oppfølgeren Aliens er uunngåelig når man vurderer War Machines klimaktiske oppgjør.
Ved å utnytte robotens nøkkelsvakhet, lokker 81 en konstruksjonsrigg inn i den i en sekvens som tett speiler Ripleys Exosuit-konfrontasjon med Xenomorph-dronningen. I hver film blir den skremmende fienden beseiret gjennom en overraskende grei taktikk som ble introdusert tidlig. Etter hvert som War Machine utvikler seg til War Machines – omtrent som Alien omdannet til Aliens – er tittelen i seg selv ledende for filmen til å lansere en sci-fi-serie med kapasitet til å holde ut i generasjoner.
Mirroring War Machine, Alien-sagaen lansert med et enkelt premiss som utvidet seg etter hvert som ytterligere Xenomorphs – inkludert den eggleggende dronningen – ble introdusert. I oppfølgeren, etter at den første roboten ser ut til å være beseiret og 81s mannskap ruster opp for å konfrontere ytterligere trusler under deres jordinvasjon, eskalerer spenningen enda mer, og gjenspeiler de økte innsatsene til Aliens der både Ripley og 81 beskytter minst én sivil. Likevel står War Machines overfor en tøffere hindring: den må unngå å bare gjenoppta den originale filmen med en større liste med roboter.
Hva tittelen War Machines indikerer om franchisens fremtid
War Machine følger en kjent formel: en militær enhet på toppnivå møter en fryktinngytende fiende, men filmen omslutter bevisst mange detaljer i mystikk. I klimakset blir det klart at asteroiden som er referert til tidligere, faktisk er en del av en invasjon, ettersom fremmede maskiner kommer ned for å kjempe mot menneskeheten. Deres herkomst, lederskap, biologi og motiver forblir uutforsket, og selv om enhet 81 har identifisert deres viktigste sårbarhet, antyder utsiktene til en intelligent kommandostruktur at de snart kan bli langt vanskeligere å beseire.
Patrick Hughes har en cameo i filmen, og spiller mestersersjant Hughes i sluttscenen.
War Machine har allerede gitt ledetråder om maskinenes opprinnelse og oppførsel, og viser at en av dem kommuniserer med en usett tilstedeværelse som fortsatt kan være ute i verdensrommet. Oppfølgerens tittel og de avsluttende øyeblikkene gjør det begge tydelig at militæret står overfor en fullskala robotinvasjon. Når det gjelder den truende faren, gir filmen klokelig nok plass til fremtidige avsløringer, inkludert den nøyaktige funksjonen til de doble skannerne som brukes til å lokalisere og eliminere mål.
Det er fortsatt usikkert om robotene styres innenfra, fjernstyres eller representerer en hybrid av biologi og våpen – fullstendig utformede enheter som bare ligner maskiner. Denne tvetydigheten antyder sterkt at en nærmere undersøkelse vil skje i neste avdrag. Selv om det ville være upraktisk å gjenskape en laboratoriescene i likhet med Aliens ikoniske bryst-burster gitt robotenes størrelse, kan en kaiju-vurdering i Pacific Rim-stil være på agendaen.
Patrick Hughes, skribent-regissøren bak *War Machine*, sier at han allerede har planlagt hele oppfølgeren. I et intervju med Opentv forklarte han at selv om den første filmen ble tenkt som en engangsfilm, "hvis jeg noen gang fikk muligheten til å ta den videre, vet jeg nøyaktig hvor den skal, og jeg har skissert den." Medstjerne Ritchson støtter denne påstanden, og bemerker at «tonnevis» med materiale har blitt utarbeidet for mer enn én oppfølging, et lovende tegn på at serien vil trenge nye konsepter for sin neste del.
War Machine* kan utvikle seg til en konkurrent blant de mest ikoniske sci-fi-franchisene
Selv med solide streamingtall har ikke filmen sikret de høye Rotten Tomatoes-tallene mange forventet, og landet på 66 % fra kritikere og 64 % fra publikum. Det er langt fra feilfritt; anmeldere har beskrevet historien som "nesten flott", og berømmet en sterk åpning som avtar mot slutten. Kritikere påpeker også at filmen lener seg tungt på kjente motiver fra *Alien*, *Pacific Rim*, *The Terminator* og *Predator*. Likevel viser historien at noen av de mest berømte franchisene har bygget seg selv ved å låne og omforme elementer fra tidligere verk, og *War Machine* har kapasiteten til å utvikle seg til noe mer særegent.
War Machine* fungerer som en ideell startrampe for en ny serie, men oppfølgeren må injisere uforutsette vendinger som skiller den fra både legendariske og løpende sci-fi/action-sagaer. Den velkjente formelen – en modig hovedperson, en briljant kvinnelig vitenskapsmann og et tapt-barn eller en komisk-relief sidekick – har blitt resirkulert for ofte; franchisen må styre unna den klisjeen og omfavne dristige fortellervalg. Skulle *War Machine* finne ut sin egen identitet, kan den til slutt stå skulder-til-skulder med sjangerens største franchiser.
